NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK OPPRETTES

22. juni 1919 vedtok fylkestinget i Nord-Trøndelag å opprette Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Samtidig vedtas byggingen av Follafoss kraftverk. Emil Astrup, som stod bak utredingen om et fylkeskommunalt elektrisitetsverk, ble ansatt som første administrerende direktør.

I 1918 ble kraftutbyggingen tatt opp som egen sak i amtstinget i Levanger. 42 ordførere fikk høre et interessant foredrag av ingeniør Emil Astrup – ”Om bygging av et amtskommunalt elektricitetsverk for Nordre Trondhjems Amt”.

Den dynamiske ingeniøren ble den sentrale personen i det planarbeidet som nå startet. Tross mye motstand, deriblant direkte kritikk av Astrup, fikk fylkets elektrisitetskomité utarbeidet en plan som kunne legges frem på neste fylkesting.

1. januar 1919 ble betegnelsen amt endret til fylke, og på fylkestingets møte 21. juni 1919 ble det bl.a. vedtatt at Nord-Trøndelag fylke skulle erverve aksjemajoriteten i A/S Folla for 1,2 millioner kroner. Planen var å utnytte de ervervete fallrettighetene i Follavassdraget og bygge et fylkeskommunalt elektrisitetsverk i Follafoss og et tilknyttet høyspentnett. I tillegg til rettighetene i Follavassdraget ble fylket eier av et tresliperi, en skogeiendom på 45 000 mål, flere gårdsbruk, boliger og driftsbygninger og beholdningen av tømmer og tremasse.

Nå gikk utviklingen raskt. Representantskapets medlemmer ble valgt samme dag. De holdt umiddelbart et møte og valgte Fylkesverkets styre: Formann Emil Astrup, styremedlemmer ordførerne Martin Stavrum (Frol) og Odin Kvam (Beitstad). Da Astrup ble ansatt som administrerende direktør og byggeleder for verket, ble gårdbruker J. P. Trøite (Hegra) valg inn i styret og M. Stavrum ble formann.

FAKTA OM 1919

NTE STARTER INSTALLASJONSVIRKSOMHET OG SALG AV KOMFYRER

NTE startet tidlig med installasjonsvirksomhet og salg av komfyrer og andre elektriske produkter, både for å gjøre elektrisiteten og elektriske apparater tilgjengelige for private husholdninger. Men også for å bidra til økt forbruk og dermed økt omsetning av elektrisiteten fra Follafoss.

Etter hvert sm NTE overtar en rekke kommunale e-verk, fikk det fylkeseide e-verket installasjonsavdelinger og utsalg i så å si alle fylkets kommuner.

Fylket investerte i elektrifisering av flere av sine institusjoner, blant annet ble de to sykehusene i Namsos og Levanger fullt utbygd med elektrisk kraft rundt 1925. Det samme gjaldt Namdal helseheim, de to husmorskolene i Stjørdal og Overhalla og Mære landbruksskole. Nord-Trøndelag fylke ble dermed en stor strømkunde, og samtidig var det å lære opp unge mennesker i bruk av elektriske apparater en god investering på lang sikt.

De første store private virksomhetene som ble koblet til Fylkesverkets nett var jernmalmgruvene Fosdalens Bergverks A/S i Malm og A/S Namdalens Træsliperi i Lauvsnes. Dette skjedde i 1924. Fosdalens Bergverks A/S hadde tidligere kjøpt elektrisk strøm til belysning fra Malmo Elektrisitetsværk i Malm og senere fra Fergen i Beitstad.

De private husholdningene investerte i elektrisk lys, mens de fortsatte å bruke ved til oppvarming og matlaging. I de skogfattige kyststrøkene brukte de torv.

Høye investeringer og lavt strømsalg gjorde at Fylkesverket gjennom flere år slet med underskudd.

FAKTA OM 1924

NTE OVERTAR FLERE KOMMUNALE ELEKTRISITETSVERK OG KRAFTVERK I NORD-TRØNDELAG

1938: NTE overtar Stod kommunale kraftverk.
1940: NTE overtar Egge kommunale elektrisitetsverk
1941: NTE overtar de kommunale elektrisitetsverkene i Kvam, Beitstad, Namdalseid og Klinga.
1942: NTE overtar de kommunale elektrisitetsverkene i Inderøy og Røra.
1943: NTE overtar de kommunale elektrisitetsverkene i Sparbu og Otterøy.
1944: NTE overtar de kommunale elektrisitetsverkene i Frosta, Ytterøy, Mosvik og Ogndal.
1946: NTE overtar det kommunale elektrisitetsverket i Malm.

FAKTA OM 1938

Jobben var krevende. Delvis var det nye ting for meg og «sjefen» krevde gode løsninger, men han ga frie hender og ansvar så jobben var virkelig interessant. Et ganske vanlig problem i elektrifiserte områder var for svak spenning. Strømforbruket økte og spesielt lavspentnettet var både for svakt dimensjonert og hadde for lange linjer. Oppdeling av transformatorkretser og oppdimensjonering ble derfor et stort arbeidsområde, ikke minst i de siste kommunale e.verkene som ble med i NTE.

Transport av alt materiellet ble tilbudt en som hadde utstyr for slikt oppdrag. Dette var ofte store jobber idet egnet utskutt stein i bestemt mengde og form, stolper, traverser, isolatorer og en god del annet måtte fraktes til de merkede stolpepunktene. Utskutt stein ble brukt som ”steinlås” for å feste mastene i stolpehullet. Det ble nyttet hest, traktor og bensindrevne vinsjer som e.verket lånte ut. Vinsjene var både en- og to-tromlet slik at en kunne bygge løypestreng. Anleggsarbeidet pågikk hele året og ble derfor ganske varierende. Det hendte at arbeid ble stoppet p.g.a. store snømengder og derav mye snømåking for å finne igjen tidligere utkjørt materiell. Snøfres ble også brukt.

Til transporthjelp for linjemontørene har det fra 50-tallet vært prøvd og brukt forskjellige motoriserte «doninger». «MotoStandard» med belter og vinsj, var vel den første, og det ble flere, men alle hadde svakheter i konstruksjon og fremkommelighet. Snøscooteren ble etter hvert vanlig og en god hjelp vinters tid.

Linjebygging var et tungt arbeid selv om det etter hvert kom hjelpemidler. Oftest var linjetraseene ute i terrenget, og det var en del tungt utstyr som måtte bæres mellom stolpefestene: Bergbormaskin ofte med 4 bor og drivstoff, spett og spader, stolpereiser og tauverk, wirespill og dagens matrasjon.

FAKTA OM 1947

NTE FLYTTER INN I NYTT ADMINISTRASJONSBYGG
MED LAGER OG VERKSTED PÅ SØRSILEIRET

FAKTA OM 1975