24
innlegg på
forsiden
forsiden
1924
NTE STARTER INSTALLASJONSVIRKSOMHET OG SALG AV KOMFYRER
NTE startet tidlig med installasjonsvirksomhet og salg av komfyrer og andre elektriske produkter, både for å gjøre elektrisiteten og elektriske apparater tilgjengelige for private husholdninger. Men også for å bidra til økt forbruk og dermed økt omsetning av elektrisiteten fra Follafoss.
Etter hvert sm NTE overtar en rekke kommunale e-verk, fikk det fylkeseide e-verket installasjonsavdelinger og utsalg i så å si alle fylkets kommuner.
Fylket investerte i elektrifisering av flere av sine institusjoner, blant annet ble de to sykehusene i Namsos og Levanger fullt utbygd med elektrisk kraft rundt 1925. Det samme gjaldt Namdal helseheim, de to husmorskolene i Stjørdal og Overhalla og Mære landbruksskole. Nord-Trøndelag fylke ble dermed en stor strømkunde, og samtidig var det å lære opp unge mennesker i bruk av elektriske apparater en god investering på lang sikt.
De første store private virksomhetene som ble koblet til Fylkesverkets nett var jernmalmgruvene Fosdalens Bergverks A/S i Malm og A/S Namdalens Træsliperi i Lauvsnes. Dette skjedde i 1924. Fosdalens Bergverks A/S hadde tidligere kjøpt elektrisk strøm til belysning fra Malmo Elektrisitetsværk i Malm og senere fra Fergen i Beitstad.
De private husholdningene investerte i elektrisk lys, mens de fortsatte å bruke ved til oppvarming og matlaging. I de skogfattige kyststrøkene brukte de torv.
Høye investeringer og lavt strømsalg gjorde at Fylkesverket gjennom flere år slet med underskudd.
FAKTA OM 1924
1923
FYLKETS ELEKTRISITETSVERK ER ET TILTAK SOM IKKE HAR MED PARTIPOLITIKK Å GJØRE.
Redaktør Johannes Kjesbu, 1923
FAKTA OM 1923
1919
NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK OPPRETTES
22. juni 1919 vedtok fylkestinget i Nord-Trøndelag å opprette Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Samtidig vedtas byggingen av Follafoss kraftverk. Emil Astrup, som stod bak utredingen om et fylkeskommunalt elektrisitetsverk, ble ansatt som første administrerende direktør.
I 1918 ble kraftutbyggingen tatt opp som egen sak i amtstinget i Levanger. 42 ordførere fikk høre et interessant foredrag av ingeniør Emil Astrup – ”Om bygging av et amtskommunalt elektricitetsverk for Nordre Trondhjems Amt”.
Den dynamiske ingeniøren ble den sentrale personen i det planarbeidet som nå startet. Tross mye motstand, deriblant direkte kritikk av Astrup, fikk fylkets elektrisitetskomité utarbeidet en plan som kunne legges frem på neste fylkesting.
1. januar 1919 ble betegnelsen amt endret til fylke, og på fylkestingets møte 21. juni 1919 ble det bl.a. vedtatt at Nord-Trøndelag fylke skulle erverve aksjemajoriteten i A/S Folla for 1,2 millioner kroner. Planen var å utnytte de ervervete fallrettighetene i Follavassdraget og bygge et fylkeskommunalt elektrisitetsverk i Follafoss og et tilknyttet høyspentnett. I tillegg til rettighetene i Follavassdraget ble fylket eier av et tresliperi, en skogeiendom på 45 000 mål, flere gårdsbruk, boliger og driftsbygninger og beholdningen av tømmer og tremasse.
Nå gikk utviklingen raskt. Representantskapets medlemmer ble valgt samme dag. De holdt umiddelbart et møte og valgte Fylkesverkets styre: Formann Emil Astrup, styremedlemmer ordførerne Martin Stavrum (Frol) og Odin Kvam (Beitstad). Da Astrup ble ansatt som administrerende direktør og byggeleder for verket, ble gårdbruker J. P. Trøite (Hegra) valg inn i styret og M. Stavrum ble formann.